|
Generell
omtale:
Dachshunden tilhører gruppen chondrodystrofe raser, noe som betyr at
lengdeveksten bl.a. i de lange rørbena i forog bakben stanser på et tidlig
stadium. Det er sannsynlig av dachshunden stammer fra en gammel tysk
bracketype, som den har visse anatomiske likheter med. Dette er også
bekreftet ved funn fra romertiden.
En dachshund er vennlig, verken engstelig eller aggressiv, og harmonisk. Den
er en ivrig, utholdende og dyktig jakthund med god nese. Dachsen er en
utmerket hihund og langsomt drivende jakthund, men har i de senere år fått
nok en oppgave: den blir mye brukt som viltsporhund (ettersøkshund). I
tillegg er dachsen en svært hyggelig selskaps hund, og med sitt selvstendige
og sjarmerende vesen har den vunnet tilhengere over hele verden.
Rasestandard:
Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland. Dachsen er en lav, kortbent og
langkroppet hund. Den er samtidig kraftig og meget muskuløs. Frimodig båret
hode med oppmerksomt uttrykk. Til tross for korte ben i forhold til den lange
kroppen skal den verken være forkrøplet, plump, hemmet i bevegelsene eller
spinkel og røyskattaktig.
Hodet:
Hodet er langstrakt. Sett ovenfra og fra siden er det jevnt avsmalnende, men
ikke spisst. Lang og smal neserygg og nesebrusk. Bare antydet stopp. Meget
velutviklet over- og underkjeve. Kraftige hjørnetenner. Komplett tannsett.
Saksebitt foretrekkes fremfor tangbitt.
Øyne og Ører
Middels store, ovale øyne som er plassert godt fra hverandre. Klart, energisk
og vennlig uttrykk, ikke stikkende. Skinnende mørk rødbrun til sortbrun farge
hos alle varianter.
Ørene er
høyt ansatt. De er lange, men ikke overdrevent lange, avrundet men ikke
smale, spisse eller brettet.
For- og Baklemmer
Forlemmene er meget muskuløse, velvinklede. Sett forfra tørre, rette forben
med god benstamme og potene rettet forover. Potene har fem tett sluttede tær,
godt velvet med kraftige tredeputer og korte, kraftige klør. Fire tær mot
bakken, den innerste er kortere.
Baklemmene
er muskuløse med kne og hase godt vinklet. De er parallelle, verken trange
eller bredstilte. Potene på baklabbene har fire tettsluttede tær og er godt
velvet. Kraftige tredeputer.
Generellt
Tilstrekkelig lang hals, muskuløs med stram halshud. Lett nakkebue, frimodig
og høyt båret. Harmonisk linje fra nakken til lett fallende kryss. Lett
opptrukket underlinje. Ikke for høyt ansatt hale som blir båret i rygglinjens
forlengelse. En liten bue er tillatt i siste tredjedel. Jordvinnende,
flytende og drivende bevegelser med god steglengde i fronten, kraftig
fraspark, lett fjærende. Parallelle for- og bakben.
Pels og Farger
Glatt, glinsende, tilliggende pels med underull. Pelsen er lengre under
halsen og på kroppens underside og særlig på ørene. På baksiden av bena
dannes tydelig beheng, lengst på halen hvor det dannes en fullstendig fane.
Tillatte farger er ensfarget rød, rødgul og gul; alle med eller uten
sorte stikkelhår. Ren farge foretrekkes og rød anses mer verdifull enn rødgul
og gul. Hunder med sterkt islett av sorte hår hører til denne kategori og
ikke til ”andre farger”. Hvitt ikke ønskelig, men enkelte små flekker ikke
diskvalifiserende. Nesebrusk og klør sorte, rødt tillatt, men ikke ønskelig.
Det er også tillatt med tofarget dypsort eller brun med rustbrune
eller gule tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe, på
innsiden av ørene, på forbryst, på inn- og baksiden av bena, på potene, rundt
anus og derfra til ca. 1/3 til 1/2 ut på halens underside. Sort nesebrusk og
sorte klør hos sorte; brun eller sort hos brune. Hvitt ikke ønskelig, men
enkelte små flekker er ikke diskvalifiserende. For sterkt utbredd tanfarge
uønsket. Dachsen kan også være flekket (merle; stripet/tigret):
Grunnfargen alltid den mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Det er her
ønskelig med uregelmessige hvite flekker (store flak uønsket). Verken den
mørke eller lyse fargen skal dominere. Den tigrete er rød eller gul med
mørkere striper. Nesebrusk og klør som hos ens- eller tofargete. En dachshund
kan også ha andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.
Brystomfanget til en dachshund: Over 35 cm.
Øverste vektgrense ca. 9 kg.
|